Reisebrev fra stipendiat Fredrik Runsjø

Stovner spiller Fredrik Runsjø er en av åtte som mottok Oslo Tour Stipend 2018, for støtte til å dra til EuroTouren Dutch Open. Her er hans reisebrev fra helgens turnering. Jeg har deltatt i Dutch Open helgen 31. mars og 01. april. En tradisjonell turnering, og årets første Eurotour, og også min første turnering denne sesongen. Målet med å spille turnering utover å plassere høyt, helst vinne, er alltid å komme hjem igjen med ny erfaringer. Det har vært en lang vinter med få treningsmuligheter, derfor var dette en perfekt anledning til å sjekke formen før sesongen virkelig starter med norgescuper fra slutten av April, Oslo Tour- turneringer og flere større turneringer i utlandet i løpet av sommeren.

Jeg reiste ned med gode venner fra frisbeemiljøet i Oslo, samt en trivelig vestlending og en god venn som bor i Tyskland. Vi bodde i Rijswijk, midt mellom banen og Delft, en vakker gammel by i kjent nederlandsk stil med sykler, broer og den ene kirken vakrere enn den andre. Turneringen spilles hvert år i en park der det vanligvis ikke er kurver, som i motsetning til resten av Nederland har masse høydeforskjell som gjør banen til en utrolig spennende og krevende bane, der man har korte tekniske hull i skogen, til åpne 150 meters par tre hull med 16 høydemeter i forskjell, og strategiske par 4 og par 5 hull der hvert kast teller for å jobbe seg frem mot kurven. Det er ofte vann i spill, og interessant OB, mando og naturlige hindringer. En kul og unik bane som tilbyr en utfordring for alle nivåer.

Spillmessig nådde jeg ikke målet om høy plassering, jeg endte på 13. plass av 25. I fjor kom jeg på 12. plass av 26, men feltet virket sterkere i år, mye bra spill. Totalt sett spiller jeg bedre i år, i snitt på 966 (nåværende rating) og færre kast totalt enn i fjor, med noen endringer på enkelte hull. Jeg storspiller til tider, men gjør også enkelte tabber som utgjør mange kast, spesielt noen bogeys og dobbelt-bogeys på et par hull, og lav treff på putten innenfor sirkel første runde. Allikevel reiser jeg hjem med stor glede. Noe handler om gleden av å spille på bar bakke, og at vinteren nesten er over, og resten er at jeg opplever spillet mitt nå som på et helt annet nivå enn på samme tid som i fjor, både strategisk, mentalt og teknisk, noe som jeg håper vil gi resultater utover i sesongen. Jeg merket det spesielt på selvtilliten fra tee-pad, og også min forhand som jeg nå brukte flittig og ofte med høy selvtillit, etter mange treningstimer i vinter på kunstgress. Jeg kan nå kaste godt over 100 meter med høyrekurve, som gjør at jeg kunne angripe både 120-meters, og 140- meters hull i nedoverbakke med gode birdiemuligheter. Backhand føles også solid og treffsikkerheten er også mye større på kortere innspill og plasseringskast. Jeg gjør også færre tabber totalt sett, tar stort sett gode valg, og løser kriser med god fatning og god «scrambling».

Jeg takker Oslo Tour Stipend for reisestøtte og vil komme med en oppfordring til andre som leser dette om å melde seg på en utenlandsturnering, utfordre seg selv, og oppleve samme gleden. Jeg kommer alltid hjem med masse motivasjon som fører til mer trening, mer kasting og mer moro med å jobbe videre med å bli så god som jeg kan. Jeg vil og takke Aceshop for støtte med utstyr og disker, og håper alle vil sjekke innom facebooksiden deres og takke for at de bidrar til å støtte sporten.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *