Reisebrev fra Nicolai Aasen

Ekeberg spiller Nicolai Aasen er en av åtte som mottok Oslo Tour Stipend 2018, for støtte til å dra til Oslo Tour sponsor Tyyni. Her er hans reisebrev.  (Spoiler: han likte det veldig!)

For nesten nøyaktig ett år siden (Juli, 2017) så husker jeg godt praten som gikk rundt på de ulike ukegolfene rundt om i Oslo: “Har du vært til Tyyni? Å, du MÅ dra!”. ALT i Finland var bare større, bedre og kulere virket det som. Enten det var snakk om uendelige mange fete baner, eller å se de beste proffene spille, spillepakker som hørte for gode ut til å være sanne, fester, eller bare stæsj man kunne kjøpe, så var en ting sikkert: du må ikke gå glipp av neste år.

Vel, det tok meg ikke akkurat lang tid å bestemme meg for at dette var noe jeg ville oppleve men at det nå i skrivende stund er omtrent en uke siden jeg kommet hjem fra Tyyni 2018 er litt surrealistisk (kort sagt: studentlivet er ganske trangt, økonomisk sett). Så hvis du ikke opplevd Tyyni selv, så kan jeg love dere at det er alt det du har hørt, og mye mer. Selv nå, en uke senere så har jeg enda har litt ‘hangover’ og savner veldig det 24/7 fokuset på allting frisbeegolf. Det var så mange baner, inntrykk, opp- og nedturer, lærdom, latter, gøy og gode opplevelser gjennom den hele den fantastiske uken jeg nettopp hadde i Finland og det er virkelig vanskelig å få sagt det i få ord.

Og leser du dette så kan jeg love deg en ting: du VIL være med som deltager i Europas største turnering neste år, i Tyyni 2019!

Før vi fortsetter – og i tilfelle du ikke vet – så vil jeg bare kort oppsummere hvor stort Tyyni 2018 egentlig var:

  • Fire virkelig spektakulære baner, ulikt fordelt mellom MPO, FPO og amatørklassene slik at du spiller bare tre i selve turneringen – men vi spilte jo alle for det, selvfølgelig!
  • Hele 751 spillere
  • De 751 kom fra 15 ulike land hvor hele 47 kom fra Norge – Norge ble kun slått av Finland (naturligvis) og Estland i antall, en sterk indikasjon på hvor sterkt miljøet vokser her til lands.
  • Virkelig gjennomført arrangement, med alt fra en spillerpakke uten sidestykke med bl.a DD Commander ryggsekk(!?!) og personlig Mini, gratis busser til banene, bungy jumping, ølfest, og til og med egen app! Hvis det var noe som manglet så savnet ikke jeg det!
  • Og alt kun en liten halvtime i bilen fra Helsinki flyplass, noe som gjorde reisen ekstremt enkel og smertefri. Vi var fremme på samme tid det tar å reise Oslo – Kristiansand, liksom..

Anyway, når jeg satte meg på flyet til Helsinki sammen med en herlig gjeng fra Oslo og Vestfold, hvor de sistnevnte var de jeg skulle bo sammen med den uken. Med meg i bagasjen hadde jeg alt jeg trengte: ekstra disker og ikke minst plass til enda flere (ikke minst spillerpakken!). Jeg hadde også innkassert min første seier i klassen min på Oslo Tour Ekeberg uken før vi reiste. Timingen var ypperlig, tenkte jeg. Selvtilliten og spillet var på topp og nå skulle jeg gjøre kort arbeid av de finske banene også, tenkte jeg. 😀

Spoiler alert: Det ble ikke helt som jeg hadde tenkt spillmessig, dessverre.

Men ikke det gikk ikke galt med engang. Få timer etter vi landet var vi selvfølgelig ute å spilte og jeg begynnte å plukke birdies umiddelbart. Jeg tok syv birdies på rad på en morsom 12-hulls bane i nærheten av der vi bodde og kjente jeg gledet meg til å komme i gang. Foruten selve Tyyniturneringen så hadde vi meldt oss opp i alle mulige turneringer som tok sted hver dag før det “main event” og nå skulle ratingen min virkelig bykse oppover, tenkte jeg (burde kanskje bare ha tenkt på å spille og ha det gøy? #lærdom).

Vel, slik ble det ikke. Hjulene på spillet mitt spratt av, en etter en. Og det er ikke til å stikke under en stol: Tyyni ble en nedtur for spillet mitt. Jeg ble rett og slett litt for gira og anspent – dette var min første virkelig store turnering, tross alt – og ambisjonsnivået sto nok ikke helt i stil med ferdighetene mine per dags dato. Så i stedet for å spille avslappet og fokusert slik jeg gjorde f.eks på Oslo Tour Ekeberg en knapp uke før, hvor jeg for virkelig kjente på “flyt” og det “gå in i en boble”, så gikk jeg på smell etter smell.

“Whatever”, tenkte jeg. Det var første dag. Det var flere igjen. Jeg kommer sterkere tilbake. Og i mellomtiden var det ikke akkurat kjedelig å få prøvd en eller to nye baner per dag (finske frisbeegolfere er bortskjemt med muligheter)!

Men spillet mitt, det ble ikke bedre, og jeg ble ikke sterkere – tvert om, faktisk. For hver runde som gikk ble spillet mitt svakere og svakere. Dessverre viste det seg at det ikke bare var på banen jeg skulle slite, men også hjemme, i leiligheten jeg delte med sju andre. Lang historie kort så fikk jeg knapt mer et par timer med søvn hver natt hele den uken (foruten den siste natten hvor jeg sovnet omtrent stående, utslitt). Det er egentlig vanskelig å snakke om fordi det er ingen sin ‘skyld’ (bare min, egentlig), og jeg kunne ikke ha bodd sammen med en trivligere, mer inkluderende og gøyal gjeng enn det jeg gjorde, men boforholdende – som jeg knapt hadde gitt en tanke før jeg dro (i alle fall når det gjaldt søvn) – var dessverre veldig langt unna det optimale for min prestasjon sin del. Jeg sov så dårlig og var så sliten at jeg knapt husket hvordan jeg skulle kaste, konsentrasjonen min var ikke-eksisterende, og rundene sklei forbi uten at jeg egentlig var med i det hele tatt.

Heldigvis var det andre som hadde fått ladet skikkelig og det var veldig gøy og inspirerende å se så mange andre norske spille så bra. Det ble tatt mange pallplasser den uken (og noen seiere), spesielt mange blant gruppen jeg bodde sammen med, så stemningen i gruppen var på topp (noe som gjorde det mye enklere å skjule mine skuffelser).

Forstå meg rett: Ja, personlig gikk det ikke veien men Tyyni er jo mye, mye mer enn bare en konkurranse også, det er virkelig en opplevelse, og en jeg ikke ville vært foruten selv når det gikk som det gikk. Opplevelsen som helhet var jo fantastisk og noe jeg ville anbefalt til enhver, uansett hvilke nivå du spiller på å bli med. Ikke bare møtte jeg mange nye venner, vi spilte også mange casual runder i og rundt Helsinki på noen veldig kule baner, men jeg lærte også mye om meg selv og ikke minst hva det er jeg må gjøre for å prestere optimalt. Fordi selv om uken var vanskelig og alt det der, så håper jeg det eneste inntrykket du sitter igjen med er at du også vil oppleve denne unike uken som Tyyni er. 🙂

Til slutt vil jeg rette en enorm takk til Jørn Idar og Oslo Tour stipendet som gav meg muligheten til å reise til Tyyni. Det Jørn Idar gjør og har gjort, både for meg personlig og frisbeegolfmiljøet som helhet her hjemme (og internasjonalt!), er enkelt sagt imponerende, og jeg kan ikke takke han og foreningen nok for å fått denne muligheten. Tyyni 2018 blir en minne for livet og slike minner er ikke akkurat dagligdags, særlig når man har et par år igjen før utdannelsen er i boks (om jeg bare kunne tatt Master i frisbee.. hehe)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.