Muselunden spiller Sondre Dyb Berg er en av åtte som mottok Oslo Tour Stipend 2018, for støtte til å dra til EuroTouren Dutch Open. Her er hans reisebrev.
Den 29 mars satte jeg kursen mot Nederland, nærmere bestemt rijswik, for å konkurrere i min første Eurotour turnering. Dette ble også min første utenlandsturnering. Etter mye trening og bra oppkjøring gjennom hele offseason, hadde jeg litt høyere forventninger til eget spill enn det jeg klarte å prestere. Jeg dro nedover med spenning og glede i kroppen, og så frem til å spille turnering tidlig på året uten snø og is.
Torsdagen og fredagen gikk med på å trene på banen, og bli kjent med de forskjellige hullene. Vi samlet den norske delegasjonen og gikk flere runder. Heldigvis reiste jeg med flere som hadde spilt banen før, så her kom gode tips godt med. Under trening syns jeg ting gikk bra, drivingen satt, approachene satt, men jeg følte tidlig at puttingen ikke var som den skulle. Banen ligger flott til i det som er en hunde og fritidspark. Den er variert, med litt vann her og der, og de har tydeligvis lagt banen på det som må være det stedet i Nederland med mest høydevariasjon. I et land som ellers er ganske flatt, så er denne banen absolutt ikke flat. Det likte jeg også, det at den var så variert.
Dagen før turneringsstart følte jeg at jeg hadde rimelig god kontroll på min egen spilleplan, og jeg følte også at jeg hadde nervene under kontroll, så jeg fikk litt forventinger til hvordan dette kunne gå. Når lørdagen kom, og det var klart for første runde, så begynte nervene og snike seg opp på meg, og hjernen begynte å prosessere altfor mange tanker på en gang: tenk om jeg bommer denne putten her, tenk om jeg treffer dette treet her, tenk om jeg ikke spiller så bra som jeg har lyst til… Osv… Og da gikk det som det gikk. Når det er sagt, så spilte jeg over ratingen min alle tre rundene.
På tross av at jeg endte på siste plass i open, så tar jeg også med meg mye positivt fra turneringen og reisen. Drivingen min satt rimelig bra hele helgen, og jeg er veldig fornøyd med lengden jeg har fått. I tillegg hadde jeg 3 birdier på rad i første runde, noe som gav mye selvtillit. Jeg reiste med en veldig fin gjeng, som alle gav meg støtte underveis i min første utenlandsturnering, både på og av banen. Og kanskje det mest positive jeg tar med meg, er at jeg så tidlig i sesongen har fått en god pekepinn på hva jeg må jobbe med fremover. Det er både putting og innspill, men viktigst av alt; hodet og psyken. Hvis jeg kan få hodet mitt til å spille på lag, så tror jeg dett kan bli riktig så bra!
Tusen takk til Oslo tour stipendet som gav meg mulighet til å reise til Dutch open, og takk til reisefølge som gav meg god støtte av og på banen.